Med teoretiske perspektiver fra Tim Ingold og soundscape-forskning – og fra en a/r/tografi-inspirert forskerposisjon, utforsker forfatteren i denne artikkelen hva som kan identifisere barnehageansattes oppmerksomme lytting. Det empiriske materialet i artikkelen består av samtaledata fra et samarbeidsprosjekt mellom forsker og personalet i to barnehager. (pdf)

I artikkelen undersøkes muligheter og utfordringer for likeverdige forskningspartnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og barnehagefeltet. Målet er å forstå hvordan partnerskap kan bidra til felles kunnskapsutvikling i skjæringspunktet mellom teori og praksis. Studien bygger på teoretiske perspektiver om symbolske grenser og benytter begrepene grensearbeid, grensekryssing, grenseobjekt og tredje rom for å analysere samarbeid. (pdf)

Denne artikkelen bygger på erfaringer fra en nasjonal ordning for kompetanseutvikling (Rekomp). Ordningen er ment å føre til kompetanseutvikling og nyskaping både i barnehagesektoren og sektoren for universiteter og høyskoler. I artikkelen belyser vi pedagogiske lederes og styreres erfaringer med Rekomp som utviklingsarena innenfor en nettverksstruktur. (pdf)

Verkstadar i barnehage og barnehagelærarutdanning kan fremje samskaping, innovasjon og utvikling av kunnskap. Moderatoren som leiar av verkstadar er sentral for å fasilitere, leie diskusjonar og handtere situasjonar som oppstår. I denne artikkelen undersøker forfattarane korleis moderatoren opplever rolla si i verkstadar, og diskuterer korleis moderatoren kan støtte transformativ læring hjå deltakarane. (pdf)

Denne artikkelen tar utgangspunkt i et samskapingsprosjekt mellom en forsker ved barnehagelærerutdanningen og ansatte i to barnehager. Erfaringene fra dette samarbeidet brukes som datagrunnlag for å drøfte likeverdighet i samskapende prosesser. I artikkelen retter forfatteren oppmerksomheten mot etiske og metodiske utfordringer og muligheter, med utgangspunkt i spørsmålet: Hvordan kan likeverdig samarbeid forstås og virkeliggjøres i…

he use of English is extensive and normalized in many areas of Norwegian society. This article examines its role in Norwegian vocational education and training (VET), exploring how teachers and students view the use of English and English-language materials, and how their language environment impacts students’ learning opportunities. (pdf)

In this article, we examine the historical development and problematization of school absence in Denmark through a genealogical approach inspired by Foucault. We do so by tracing the shifting definitions and societal responses to absence and the discursive practices involved. (pdf)

Despite several decades of large-scale surveys in educational contexts, our understanding of what teachers and students do in classrooms in the process of teaching and learning different school subjects is still limited. (pdf)

In the Danish Folkeskole (primary and lower secondary school) and teacher education, increasingly plurilingual student populations call for responsive plurilingual pedagogies in teacher education. (pdf)

This study investigates how cultural and linguistic diversity is discursively construed in mathematics teacher education for Grades 4–6 in Sweden at policy level. (pdf)

This qualitative case study analyses questions of exclusion in Swedish education from a Jewish minority perspective. The study draws on semi-structured interviews with 14 Jewish pupils aged 10–20 in Malmö about their experiences of attending non-Jewish schools. (pdf)

This study investigates how teacher leaders enact leadership within AI-integrated classrooms, highlighting the posthuman entanglements that shape their agency, identity, and authority. (pdf)