Through emotion socialization, parents shape their children’s emotional development. Parents’ characteristics determine how they do this. We investigated parents’ emotion regulation, belief in the importance of emotion talk, and emotion socialization in the form of emotion talk in relation to toddlers’ emotion regulation. (pdf)

Dance has benefits in children’s development, including increased self-confidence, physical and mental growth. While much research explores preschool children’s experiences in dance courses, most studies involve pre-designed choreographies led by adults. Some argue that young children have limited ability to create their own choreography. This research challenges that by giving children the opportunity to co-create…

Over the past decade, Swedish sloyd educators have grappled with the challenge of integrating "aesthetic and cultural expressions" into their teaching practice. This article examines the evolution of the concept aesthetical and cultural expressions in educational guidelines.

Denna essä ger perspektiv på hur fritidshemmet som utbildningsinstitution och fritidspedagogisk undervisning kan kopplas till begreppet måluppfyllelse. Kritiska perspektiv på sådana kopplingar synliggörs i essän, följt av en analys av villkor som ändå framhåller fritidshemmets potential i detta avseende.

Artiklen handler om interventionen ’obligatorisk læringstilbud’. Formålet med artiklen er dels at undersøge de politiske problemforståelser, der ligger til grund for interventionen, dels at undersøge hvordan interventionen får betydning i forældres hverdagsliv

I förskolans verksamhet är barns emotionella uttryck som skratt, gråt och ilska en del av vardagen, och förskolepersonalens förhållningssätt till barns skilda emotionella uttryck skapar i sin tur en lokal moralisk agenda. Föreliggande artikel utgår från och sammanfattar ett videoetnografiskt forskningsprojekt där flera forskare har studerat och analyserat sociokulturella processer och kommunikativa praktiker i ett…

I denne artikkelen belyser vi samspill mellom barn med og uten funksjonsnedsettelse i barnehager og hva som kjennetegner samspill som dannet et fellesskap mellom barna. Vi bruker kvalitativ analyse fra observasjonsdata fra barna og intervjudata av ansatte i barnehagen for å belyse problemstillingen.

I denne artikel udforskes 0–3-årige børns lavmælte handlinger i forhold til, hvordan både barnet og dets handlinger gøres synlige for andre børn og pædagoger.

Strenge restriksjoner under koronapandemien transformerte barnehagers hverdagsliv, noe som medførte endringer i handlings- og samhandlingsmønstre. Artikkelen presenterer deler av et forskningsprosjekt om konsekvensene av pandemien for barnehagesektoren gjennomført i 2020/2022. 

Artikkelen omhandler barnehagens hverdagsliv under covid-19-pandemien. Oppmerksomheten rettes mot hvordan barna ble berørt av de nasjonale smitteverntiltakene barnehagene ble pålagt. Det empiriske materialet som ligger til grunn for artikkelen, er dagboknotater fra barnehageansatte nedtegnet i april, mai og juni 2020.

Only by observing and listening to children can we learn about their unique ways of understanding the world. This study explored the ways in which children under the age of two contributed to co-constructing their own transition process to an early childhood education and care (ECEC) setting and how their contributions were constructed by the…

Børn og unges hverdagsliv påvirkes i stigende grad af globale udfordringer og kriser, såsom klimaforandringer, racisme, krig og indvandring. Samtidig er lærere og pædagoger ofte usikre i forhold til og uforberedte på at håndtere disse følsomme emner og forsøger derfor at undgå dem. Denne artikel er baseret på kvalitative undersøgelser af børns hverdagsliv i et…