I artikkelen undersøkes muligheter og utfordringer for likeverdige forskningspartnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og barnehagefeltet. Målet er å forstå hvordan partnerskap kan bidra til felles kunnskapsutvikling i skjæringspunktet mellom teori og praksis. Studien bygger på teoretiske perspektiver om symbolske grenser og benytter begrepene grensearbeid, grensekryssing, grenseobjekt og tredje rom for å analysere samarbeid. (pdf)

Denne artikkelen bygger på erfaringer fra en nasjonal ordning for kompetanseutvikling (Rekomp). Ordningen er ment å føre til kompetanseutvikling og nyskaping både i barnehagesektoren og sektoren for universiteter og høyskoler. I artikkelen belyser vi pedagogiske lederes og styreres erfaringer med Rekomp som utviklingsarena innenfor en nettverksstruktur. (pdf)

Verkstadar i barnehage og barnehagelærarutdanning kan fremje samskaping, innovasjon og utvikling av kunnskap. Moderatoren som leiar av verkstadar er sentral for å fasilitere, leie diskusjonar og handtere situasjonar som oppstår. I denne artikkelen undersøker forfattarane korleis moderatoren opplever rolla si i verkstadar, og diskuterer korleis moderatoren kan støtte transformativ læring hjå deltakarane. (pdf)

Denne artikkelen tar utgangspunkt i et samskapingsprosjekt mellom en forsker ved barnehagelærerutdanningen og ansatte i to barnehager. Erfaringene fra dette samarbeidet brukes som datagrunnlag for å drøfte likeverdighet i samskapende prosesser. I artikkelen retter forfatteren oppmerksomheten mot etiske og metodiske utfordringer og muligheter, med utgangspunkt i spørsmålet: Hvordan kan likeverdig samarbeid forstås og virkeliggjøres i…

The past few years have been a challenging time for schools in Australia and around the world. Schools have adapted to the impacts of COVID-19; some have also dealt with natural disasters like floods and bushfires. For school principals – no matter their level of experience – new research shows leading during crises like these…

Vardagen i Västerås barnträdgårdar under 1940–70-talet liknade på många sätt dagens förskola. Det visar Linnéa Waldekranz i sin avhandling i pedagogik vid Örebro universitet.– Det är fascinerande hur mycket frihet barnen hade, säger hon.

En av fem ansatte vurderer å slutte som følge av støy i barnehagen, viser studie.

Alla kommunicerar, men inte alltid genom tal. En del barn och elever behöver alternativ eller kompletterande kommunikation, AKK. Vad är det och hur kan man använda det i förskola och skola? Heléne Hjert och Johnny Andersson, rådgivare på SPSM förklarar och ger några råd.

Gymnasieelever i Finland presterade sämre på prov under dagar med höga pollenhalter i luften, enligt en studie. "Det visar att pollenallergi har andra konsekvenser än bara rinnande näsa", säger allergiläkaren och professorn Christer Janson.

Hur kan AI hjälpa förskolans rektorer att få mer tid till sin personal och till att vara en närvarande ledare? Det undersöks just nu i ett forskningsprojekt i Göteborgs stad.

Skjermen er verken en løsning eller et problem i seg selv. Det avgjørende er hvordan den brukes, og hvorfor, mener professor og lærer.

Ny bok om att bli sedd, hörd och tagen på allvar i samtal – och hur det påverkar relationer. "När vi bekräftar en annan persons känslor, tankar och beteenden genom validering skapar vi trygghet", säger Örebroforskaren Sara Edlund, som skrivit boken tillsammans med psykologen Elisabeth Malmquist.