Kämpiga ekonomiska tider får elever att lägga mer skolmat på tallriken i Helsingfors, vittnar erfaren personal. För en del familjer kan parkmaten bli en räddning under sommarlovet.
Fleksitid. Avspasering. Overtid. Dette er begreper de fleste assosierer med arbeidslivet. Nå blir det også en realitet på tre videregående skoler i Oslo. Byrådet har fått innvilget søknaden sin om en forsøksordning med fleksitid.
Svenskerne advarer om national læsekrise, Norges regering vil forære skoleeleverne trykte bøger, og englændere og polakker roser lærerne for elevers flotte læsepræstationer i kølvandet på den seneste Pirls-undersøgelse.
Bare fem prosent av deltakerne i rektorutdanningene sier arbeidsgiver i stor grad tilrettela slik at de kunne få arbeide med studiet mellom samlingene.
For en lærer vil det å forstå hvordan klassen fungerer som et fellesskap, bidra til bedre sosial og faglig læring – og samtidig forebygge motspill og bråk. Å bruke noe tid til å arbeide med fellesskapet frigjør tid til elevenes arbeid med fagene.
I et opprop ber tusenvis av underskrivere om mindre skjerm i skolen og mer nasjonal styring med bruk av digitale verktøy. "Det er ikke bakstreversk å ønske seg tilbake til papirbøkene", mener lærer Inger Tveit.
Et foreldreopprør ber kunnskapsministeren begrense skjermbruken i skolen. – Tar man vekk teknologien, tar man også vekk noe essensielt i dagens klasserom, sier lærer Ingvild Vikingsen Skogestad.
Et nytt og enklere varslingssystem der elever og lærere kan si fra om volds- og trusselhendelser skal nå på plass, samt nye rutiner for å varsle fra om hendelser som har funnet sted.